Individualterapi

Problemer med eget tankemønster handler ofte om hvordan man oppfatter, tolker og reagerer på tanker og følelser.

Dette kan bla. handle om:

• Negative tankesirkler: Du tenker mye negativt om deg selv, situasjoner eller fremtiden, og det føles vanskelig å bryte mønsteret.

• Overtenking / bekymring: Tankene spinner konstant rundt problemer, ofte uten at det fører til løsninger.

• Selvkritikk: Du kan være veldig streng mot deg selv, kritisere egne handlinger eller følelser.

• Kognitive forvrengninger: Tankene kan bli forvrengt, for eksempel svart-hvitt-tenkning («alt går galt»), katastrofetenkning («hvis jeg feiler, er alt ødelagt»), eller overgeneralisering («det gikk dårlig én gang, så går alt alltid dårlig»)

Slike tankemønstre kan føre til negative konsekvenser både følelsesmessig, atferdsmessig og knyttet til fysisk helse.

Å snu en slik vond sirkel kan du få hjelp til hos oss,-)

Vi mennesker havner innimellom i utfordrende livssituasjoner, der alt kan føles kaotisk eller overveldende.

I slike perioder kan det være vanskelig å se klart, prioritere hva som er viktigst, eller finne veien videre.

Da kan det være nyttig å få hjelp til å sortere tankene, identifisere løsninger og gradvis ta små steg mot en mer stabil og håndterbar hverdag.

Dette kan vi hjelpe deg med,-)

Hvis du er blitt usikker på om din livsledsager fortsatt er rett for deg, er det et uttrykk for en indre tvil om forholdets retning og ens egen følelsesmessige tilknytning. Det kan handle om at man opplever endringer i partnerens adferd, verdier, prioriteringer eller kommunikasjon, eller at ens egne behov og ønsker har endret seg over tid.

En slik usikkerhet skaper følelser som sorg, frustrasjon, skyld eller ambivalens, og er alltid svært krevende å stå i.

Det kan da være nyttig å få hjelp hos en nøytral person til å reflektere for å finne veien videre.

Dette kan vi hjelpe deg med,-)

Lav selvfølelse handler om å føle seg mindre verdt eller mindre kompetent enn det personen egentlig er, noe som igjen skaper stor utfordringer i hverdagen .

Det innebærer ofte at personen har negative tanker om seg selv, undervurderer sine egne evner, eller føler at de ikke er «gode nok». Det kan også inkludere følelser av skam, usikkerhet eller konstant sammenligning med andre, noe som igjen påvirker alt fra relasjoner til arbeid, skole, og gjøre det vanskelig å ta beslutninger, prøve nye ting, eller stå opp for seg selv.

Dette kan vi hjelpe deg med,-)

Dette handler ofte om at kroppen og sinnet reagerer med stress og bekymring i situasjoner der man skal handle, noe som igjen oppleves både psykisk og fysisk slitsomt.

Det er en forventningsbasert angst eller frykt, ofte knyttet til hvordan man vil prestere eller hvordan andre vil oppfatte en. Nervøsiteten kan føre til at man tviler på egne evner eller frykter å gjøre feil. Uroen er ikke konstant, men trigges i situasjoner som krever handling, beslutningstaking, og/eller prestasjon.

Slike følelser kan gjøre at man utsetter oppgaver, mister fokus, føler seg overveldet, og opplever fysiske symptomer som svette, skjelving eller kvalme. Over tid kan dette redusere selvtillit og motivasjon, og gjøre hverdagen mer krevende.

Dette kan vi hjelpe deg med,-)

Hvis du strever med å ta avgjørende valg, handler det ofte om en kombinasjon av frykt, usikkerhet, perfeksjonisme og ansvarsfølelse. nI slike tilfeller kan det være nyttig å snakke med en fagperson for å få hjelp til å strukturere alternativene, redusere overveldelse og bygge selvtillit i egen beslutningsevne.  

Dette kan vi hjelpe deg med,-)

Kommunikasjon er hjertet i alle relasjoner. Når du ønsker bedre kommunikasjon og samspill med en person som er viktig for deg, uttrykker du et ønske om å skape en dypere forståelse og nærhet i relasjonen. Det handler om å kunne dele tanker, følelser og behov på en måte som både blir hørt og møtt med respekt og empati. God kommunikasjon innebærer ikke bare å snakke, men også å lytte aktivt – å være til stede i øyeblikket og virkelig prøve å forstå den andres perspektiv uten å dømme eller avbryte. Godt samspill handler om gjensidig respons, støtte og fleksibilitet, hvor begge parter føler seg sett og verdsatt.

Dette kan vi hjelpe med,-)

Problemer knyttet til jobb og arbeidsliv handler ofte om en kombinasjon av arbeidsmiljø, personlige ferdigheter og karriereutvikling. Mistrivsel og utrygghet på arbeidsplassen uansett årsak, fører ofte til stress, lav motivasjon, usikkerhet og kan få konsekvenser både fysisk og mentalt.  

Hvordan håndtere dette kan du få hjelp til hos oss,-)

Det å streve med å fremme egne ønsker og meninger handler ofte om frykt for negative reaksjoner, lav selvtillit til egen mestring og håndtering samt manglende trening i selvhevdelse.“   Gjennom samtaler kan vi hjelpe deg med å endre dette,-)  

Når noen «strever med selvregulering», handler det om utfordringer med å kontrollere eller styre egne tanker, følelser og handlinger på en måte som passer situasjonen. Dette kan forekomme hos alle i perioder, men hos personer med ADHD (og noen andre nevropsykiatriske eller psykiske tilstander) kan det være et mer gjennomgående mønster.

Selvregulering kan deles inn i flere områder:

1. Emosjonell selvregulering

   • Vansker med å håndtere sterke følelser som frustrasjon, sinne, eller tristhet.

   • Kan føre til impulsive reaksjoner, utbrudd eller følelse av å «miste kontroll».

   • Eksempel: Blir veldig sint over små irritasjoner eller sliter med å roe seg ned etter stress.

2. Kognitiv selvregulering

   • Handler om evnen til å planlegge, fokusere, sette mål, og vurdere konsekvenser.

   • Personer med ADHD kan ha utfordringer med å starte oppgaver, holde fokus, eller prioritere riktig.

   • Eksempel: Vet at man burde gjøre lekser, men blir distrahert av mobilen eller andre ting.

3. Atferdsmessig selvregulering

   • Evnen til å kontrollere impulser og handle på en måte som er hensiktsmessig.

   • Hos ADHD kan impulsivitet gjøre at man handler raskt uten å tenke over konsekvensene.

   • Eksempel: Avbryter andre, tar risiko eller handler uten å planlegge.

4. Motivasjon og belønningssystem

   • Mange med ADHD har utfordringer med å regulere innsats når oppgaver føles kjedelige eller belønningen er langt fremme i tid.

   • Dette er ikke latskap, men et spørsmål om hvordan hjernen håndterer dopamin og motivasjon.

Hva er det med ADHD som fører til dette?

ADHD påvirker frontallappen i hjernen, som er ansvarlig for eksekutive funksjonene/ selvreguleringsfunksjonene og gjør det vanskeligere for ADHD-personer og regulere bla planlegging, impulskontroll, fokus mm

Derfor kan man oppleve:

• Lett distraherbarhet

• Vansker med å organisere og fullføre oppgaver

• Emosjonelle svingninger

• Impulsiv atferd

Veiledning og hjelp knyttet til dette kan vi hjelpe deg med,-)

Når to familier eller individer skal slå seg sammen, er det mange små og store valg som påvirker dynamikken:

• Hvem bor sammen? Samboere bor under samme tak og deler hverdagens rutiner, mens særboere bor hver for seg og møtes mer fleksibelt.

• Barnas rolle og involvering: Skal barna ha fast plass hos begge foreldrene? Hvordan håndteres ferier og helger?

• Økonomiske beslutninger: Felles økonomi eller separate kontoer? Hvordan deles kostnader?

• Grenser og regler: Hvilke husregler gjelder, og hvordan håndheves de? Dette kan være alt fra sengetider til bruk av teknologi.

Men valg knyttet til sambo/særbo handler ikke bare om praktiske ting; Det handlen også om å signalere hvem som har innflytelse og hvordan respekt og autonomi ivaretas.

Samarbeid er limet i en bonusfamilie og samarbeid handler om:

• Kommunikasjon: Å snakke åpent om forventninger og behov, men også å lytte aktivt.

• Fleksibilitet: Livet endrer seg, og man må kunne justere regler og avtaler.

• Barnas perspektiv: De bør være en del av samarbeidet, spesielt hvis de er eldre.

• Konflikthåndtering: Lage strategier for å løse uenigheter uten at det går utover barna og få på plass en felles struktur og felles forventningsavklaring.

Dette kan vi hjelpe deg/ dere med,-)