Familieterapi

Å være i tidsklemma handler ofte om at kravene fra jobb, familie, hjem og egne behov blir flere enn timene i døgnet. Det kan oppleves som:

• konstant dårlig samvittighet – uansett hva du gjør, er det alltid noe annet du burde gjort

• en følelse av å løpe i hamsterhjul uten pause

• prioriteringer som hele tiden går på bekostning av egne behov (søvn, trening, egentid)

• at små ting som egentlig er håndterbare, plutselig føles uoverkommelige

Når man sier «jeg strekker ikke til», handler det ofte ikke om faktisk evne, men om et indre press:

• Perfeksjonisme eller høye forventninger til seg selv

• Frykt for å skuffe andre

• Manglende rom for å bare være, uten å prestere

Ofte er det ikke du som “ikke strekker til”, men rett og slett at systemet rundt deg legger for mye på skuldrene dine.

Dette kan du få hjelp til,-)

Dette er et viktig og ofte ganske sårt tema.

Uenighet om barneoppdragelse er noe de fleste foreldre opplever i større eller mindre grad.

Grunner til uenighet kan være mange, bla:

• Ulike oppvekster og erfaringer: Man tar ofte med seg egne minner og normer fra barndommen.

• Forskjellig toleranse for kaos og struktur: Én kan ha behov for tydelige rammer, den andre er mer fleksibel.

• Stress og tidsklemme: Når man selv er presset, blir man lettere rigid eller irritabel.

De vanligste konflikt-temaene er:

• Skjermtid

• Leggetider og rutiner

• Mat og grenser

• Belønning vs. konsekvenser

• Hvor mye frihet barnet skal ha?

I familier hvor partnerne har barn fra tidligere forhold, oppstår ofte et nytt lag av relasjoner og dynamikker. Å navigere i rollen som forelder til egne barn, bonusforelder til partnerens barn, og samtidig bygge en felles familie, kan være både utfordrende og givende. «Mine barn, dine barn, våre barn» illustrerer denne tredelingen, hvor det handler om å finne balanse og respekt for alle relasjonene. Det betyr å anerkjenne at hvert barn har sin egen plass og sitt eget forhold til både deg og partneren. Samtidig er målet å skape et trygt og godt miljø hvor alle føler seg inkludert og verdsatt. God samhandling krever åpen kommunikasjon mellom partnerne om grenser, forventninger og roller. Det handler om å bygge tillit med barna, være tålmodig og gi de ulike relasjonene tid til å utvikle seg trygt og tillitsfullt – uten å presse for mye eller bli en «reserveforelder» over natten. Respekt for barnas følelser og opplevelser i denne nye familiekonstellasjonen er nøkkelen til å bygge et sterkt og harmonisk familieliv.

Dette kan dere få hjelp til,-)

 

Å være en del av en bonusfamilie er både givende og utfordrende; Man skal bygge noe nytt på tvers av etablerte relasjoner, vaner og følelser, samtidig som mange ulike kjærlighetsforhold skal ha sin plass og få sin næring og oppmerksomhet.

Noen sentrale punkt er:

Husk at alle i familien (barn, bonusforeldre, biologiske foreldre, storfamilie mm) må få tid til å venne seg til den nye situasjonen, forvent ikke at kjærlighet, nærhet eller tillit kommer med en gang – det bygges gradvis. Åpen og respektfull kommunikasjon om roller, grenser mm Relasjoner bygges over tid - ikke vær utålmodig Rolleavklaringer Skap nye tradisjoner- ikke prøv å kopiere gamle Husk egenomsorg og parforholdet

Dette kan vi jobbe med i terapi-rommet

I et parforhold kan spørsmålet om man skal være samboere eller særboere ha stor betydning for både nærhet, selvstendighet og hverdagsliv. Å bo sammen som samboere betyr ofte en tettere hverdag, med felles rutiner, deling av oppgaver og en fysisk nærhet som kan styrke båndet. Samtidig kan det utfordre privatlivet og kreve god kommunikasjon for å balansere individuelle behov og felles ansvar. Særboere, derimot, velger å leve i samme forhold, men bo hver for seg. Dette kan gi større frihet, rom for selvstendighet og tid til egne interesser, samtidig som man beholder en nær følelsesmessig forbindelse. For noen par kan dette være en måte å bevare gnisten og respekten for hverandres behov for egen plass, og redusere konflikter som oppstår av daglig samvær. Valget mellom samboerskap og særboerskap handler ofte om hva som passer best for forholdet og livssituasjonen. Det krever ærlig samtale om forventninger, ønsker og hvordan man best kan støtte hverandre – enten man deler bolig eller ikke.

Dette kan dere få hjelp til, hos oss-)

Dette handler ofte om mer enn bare uenighet. Konfliktene kan være preget av sterke følelser, langvarige spenninger og en følelse av svik eller misforståelse.

Fordi familieforhold er så nære og ofte bygger på forventninger om lojalitet, støtte og kjærlighet, kan brudd og konflikter oppleves ekstra smertefulle.

Noen vanlige kjennetegn:

• Gjensidig sårbarhet: Det som blir sagt eller gjort kan oppleves mye sterkere fordi det kommer fra noen man står nær.

• Gamle mønstre: Uenigheter kan trigge gamle roller fra oppveksten, f.eks. søskenrivalisering eller foreldres forventninger.

• Manglende kommunikasjon: Vanskelige følelser blir ofte ikke uttrykt tydelig, men kommer ut som taushet, avvisning eller eksplosiv krangel.

• Lojalitetskonflikter: Andre familiemedlemmer kan føle seg dratt inn og må "velge side", noe som kan forsterke avstanden.

• Langvarige sår: En konflikt kan vare i årevis, og selv små hendelser kan vekke opp igjen gamle følelser.

Slike konflikter kan føre til:

• Følelsesmessig belastning: Stress, sorg, sinne eller skyldfølelse.

• Brudd i relasjoner: Enkelte velger å kutte kontakt helt eller delvis.

• Påvirkning på hverdagen: Konflikten kan påvirke høytider, familiesammenkomster og andre viktige livshendelser.

Å stå i en vond familiekonflikt kan være veldig krevende.

Dette kan dere få hjelp til hos oss,-)

Når noen i familien rammes av sykdom – enten akutt, kronisk eller livstruende – kan det skape betydelige belastninger for både den som er syk og de pårørende.

Slike påkjenninger kan vise seg på flere måter:

Følelsesmessige påkjenninger:

• Bekymring og uro for hvordan det skal gå med den syke.

• Følelser av sorg, frykt eller håpløshet.

• Stress og psykisk utmattelse over tid.

• Skyldfølelse (for eksempel hvis man ikke strekker til i omsorgen).

Praktiske og tidsmessige påkjenninger:

• Mer ansvar i hverdagen, som pleie, transport til behandling eller oppfølging av medisiner.

• Mindre tid til egne behov, fritid eller arbeid.

• Uforutsigbarhet som gjør planlegging vanskelig.

Sosiale påkjenninger:

• Isolasjon fordi man får mindre overskudd eller anledning til sosialt samvær.

• Endringer i familiens roller (f.eks. barn som må ta mer ansvar).

• Belastninger på parforhold eller søskenrelasjoner.

Økonomiske påkjenninger:

• Redusert inntekt hvis en eller flere må jobbe mindre.

• Ekstra utgifter knyttet til medisiner, transport eller spesielle behov.

Langsiktige konsekvenser:

• Risiko for egen helsebelastning hos pårørende (f.eks. stressrelaterte plager).

• Påvirkning på barns oppvekstmiljø dersom sykdom preger hele familien over tid.

Kort sagt handler "store påkjenninger knyttet til sykdom i familien" om hvordan sykdom kan påvirke hele familiens livskvalitet, psykiske helse, økonomi og relasjoner – ikke bare den som er syk.

Hvordan leve med dette og håndtere det på en god måte, kan dere få hjelp til hos oss,-)

Rusmisbruk i familien kan få store konsekvenser både for den som misbruker og for de øvrige i familien.

Mye energi går med til å «håndtere» rusmisbruket og mange utvikler det vi kaller medavhengighet;

Mye av livet dreier seg om å ta vare på misbruker, takle alle svingningene i hverdagen og i stor grad dekke over rusproblemet.

Som følge av dette øker ofte konfliktnivået eller familien kan bli preget av taushet og passivitet, noe som igjen gjør at familiebånd og tillit svekkes, samtidig som utenforstående ofte ikke får innblikk i situasjonen. Opplevelse av svik, utrygghet og økonomiske vansker er vanlig, samt sinne, skam, skyld og sorg

• Dette kan dere få hjelp til hos oss,-)

At foreldre eller svigerforeldre har for stor plass i hverdagen, kan være veldig  frustrerende. Det er imidlertid ganske vanlig at par opplever dette og det er viktig dette blir tatt fatt i og håndtert på en god måte for at ikke det nye parforholdet skal skades. Slike problemstillinger handler ofte om at grensene mellom familien og parforholdet er for uklare, noe som igjen ofte handler om ulike forventninger. Det er veldig viktig å definere egne grenser, kommunisere tydelig og prioritere parforholdet først uten at det skal gå på bekostning av andre relasjoner.

Dette kan dere få hjelp til hos oss,-)

 

ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) har stor påvirkning på familiehverdagen, både direkte og indirekte, og det påvirker dynamikken mellom partnerne, barna og ofte hele familien på ulike måter.

ADHD arter seg veldig ulikt fra person til person, men et hovedkjennetegn er problemer med selvregulering i ulike situasjoner, spesielt under stress og når en er følelssemessig aktivert. Problemer knyttet til oppmerksomhet, impulsivitet, hyperaktivitet er vanlig for mange, men emosjonell ustabilitet, utfordringer med organisering mm er like vanlig og dette påvirker naturlig nok familien på mange måter. Dette kan dere få hjelp til hos oss,-)