Tillit er fundamentet i et parforhold – uten tillit er det nesten umulig å bygge ekte nærhet og trygghet. Når tilliten svekkes eller brytes, kan det føre til en følelse av usikkerhet, frykt og mistillit som igjen skaper stor avstand i parforholdet. Tillitsproblemer kan oppstå av mange grunner, for eksempel svik, løgner, hemmelighold, eller tidligere erfaringer som gjør det vanskelig å stole på den andre. Hvis en eller begge i parforholdet sliter med tillitsproblemer, vil det stadig stilles tvil til partnerens ord eller handlinger: En blir økende mistenksom og kan begynne å grave i all verdens detaljer av frykt for å bli såret eller lurt igjen. En slik uro og usikkerhet kan føre til at en gradvis trekker seg mer unna partner eller at en blir mer kontrollerende. Begge deler fører til økt konflikter og avstand. Alle som lever sammen med et annet menneske over tid vil med jevne mellomrom oppleve ulike former for tillitsbrudd i paret; Situasjoner der en eller begge har grunn til å be den andre om unnskyldning eller tilgivelse for noe som har såret den andre! Tillitsbrudd skaper alltid utrygghet og det er utrolig viktig å klare å rydde opp i det, reparer og tilgi hverandre så fort som mulig for å forhindre at disse hendelsene påfører paret varige skader. Mangelen på tillit gjør det også vanskelig å åpne seg og være sårbar – noe som er helt essensielt for å opprettholde et nært og sterkt parforhold. Det kan føles som om en bærer på en konstant frykt for å bli sviktet, og det kan være veldig slitsomt både for den som mistror og den som blir mistenkt. Visse hendelser gjør imidlertid mer enn bare å berøre oss og såre oss. De skader oss så alvorlig at de velter vår verden; Disse hendelsene kalles Relasjonstraumer: Vi blir så kraftig såret av et mennesket vi stoler på og som vi vanligvis søker støtte og beskyttelse hos, at det skaper store rystelser i livet på linje med trusselen om alvorlig sykdom og død. Å bygge opp igjen tillit etter relasjonstraumer er absolutt mulig, men det krever tid, ærlighet og konsekvente handling. Begge må være villige til å møte problemene, kommunisere åpent og jobbe sammen for å gjenopprette tryggheten. Dette kan vi jobbe med i en strukturert prosess i parterapi.

Parterapi

Vårt forhold til vår livsledsager er svært viktig og verdifullt. Noen ganger skjærer det seg imidlertid i samhandlingen og det kan oppleves som en sitter fast i en vond sirkel uten åpning for endring!

Opplever du ensomhet, misforståelser, kommunikasjonsproblemer eller kanskje utfordringer med tillit til partneren din?

I slike tilfeller kan det være nyttig å snakke med en nøytral tredjepart, med en fagperson, som kan bistå med å finne nye måter å håndtere problemene på.

Par kommer til samtaler både for å forebygge og for å reparere. Parterapi vil i begge tilfellene inspirere til selvutvikling og et bedre og mer avklart parforhold.

Mennesker kommuniserer alltid med hverandre. På mer eller mindre vellykkede måter. Slik mellommenneskelig kommunikasjon kan være både utfordrende og krevende.

Mange par sliter med at kommunikasjon og samhandling har låst seg i lite hensiktsmessige mønstre. Dette er det mulig å endre på med parterapi.

Parterapi kan vær nyttig hvis du/dere kjenner dere igjen i noe av dette

Savn av gnisten mellom deg og din kjære – hvor er kjæresten min blitt av?

Det handler om den urovekkende følelsen av at noe viktig og verdifullt har forandret seg i forholdet. Du savner den varme, levende gnisten som pleide å være der — latteren, blikkene, nærheten. Det føles som om personen du en gang kjente, på et vis har glidd bort, selv om dere fortsatt er sammen. Det kan vekke spørsmål som:

Hvor ble det av den kjærlige, nære kjæresten min?
Hvorfor føles det som om vi har mistet hverandre, selv når vi står rett ved siden av hverandre?

Dette kan vi jobbe med parterapi,-)

"Savn av nærhet og intimitet"

Dette handler om både mental og fysisk nærhet; Savnet etter den dype kontakten som går utover den hverdagslige "driften". Savn den nærheten og bekreftelsen som gjør at du virkelig kjenner deg sett, ønsket og elsket. Et savn etter varme blikk, en hånd å holde i, en kropp å lene seg mot. Ikke bare fysisk berøring, men også den emosjonelle nærheten hvor ord og stillhet skaper trygghet. Når intimiteten mangler, kan det føles som et tomrom – som om det har oppstått en usynlig avstand mellom deg og den du er glad i. Dere kan være sammen, men likevel føle dere alene. Dette kan vi jobbe med parterapi,-)

"Ønske om å bli sett og bekreftet"

Bak dette ligger et dypt menneskelig behov for å bli lagt merke til, verdsatt og forstått. Det handler ikke bare om å bli hørt, men om å bli møtt — som den man er, med alt man bærer på. Ønsket om at noen skal se bak fasaden og legge merke til det som ligger under; behovet for å føle seg viktig for den andre, å bety noe. Å bli bekreftet handler ikke om tomme ord eller overfladiske komplimenter, men om ekte anerkjennelse. En hånd på skulderen, et ærlig blikk, et "jeg ser deg" som kommer fra hjertet. Bekreftelsen på at man er god nok, ønsket og elsket, akkurat som man er. Når vi mennesker opplever å bli bekreftet og anerkjent av partner, bygges både selvtillit, trygghet og tilknytning. Når dette mangler, kan man føle seg usynlig, utilstrekkelig og uviktig. Noe som igjen skaper stor usikkerhet.

Hvordan passe på at vi jevnlig bekrefter og ser hverandre i parforholdet, er noe vi kan jobbe med i parterapi.

"Hvor er det blitt av smilet, humoren og interessen for hverandre i parforholdet?"

Det er som om det som en gang var så lett og naturlig mellom dere – latteren, de små øyeblikkene av felles glede og nysgjerrighet på hverandre – har glidd stille bort. Den spontane humoren som bandt dere sammen, blikkene som sa mer enn tusen ord, de ærlige samtalene der dere virkelig var til stede for hverandre. Alt det som gjorde forholdet levende, nært og fullt av energi. Nå kan det føles som om samværet har blitt mer rutine enn relasjon. Som om dere har sluttet å spørre hverandre de små spørsmålene som viser ekte interesse – "Hvordan har du det egentlig?" eller "Hva tenker du på?" – og heller lar hverdagens krav ta over. Når smilet og humoren forsvinner, mister også forholdet en viktig del av sin varme og trygghet. Og når interessen for hverandre kjølner, kan man kjenne på savnet etter å bli sett, le med, og oppdage hverandre igjen.

Dette kan vi endre i parterapi.

"Opplevelse av ensomhetsfølelse, distanse og 'kulde' i parforholdet"

Det er en tung og sår følelse når man kjenner seg alene i et forhold som egentlig skulle være det tryggeste stedet å være. Å være to, men likevel føle seg ensom – som om det har vokst en usynlig vegg mellom dere. Samtalene blir korte, blikkene likegyldige, og det som før var nærhet og varme, føles nå kjølig, nesten fremmed. Denne opplevelsen av distanse kan komme snikende over tid, eller treffe plutselig, som en smertefull erkjennelse. En slik "kulde" i parforholdet kan gjøre at man begynner å tvile på sin egen verdi, eller på om kjærligheten fortsatt finnes der. Begge kan lengte etter å bli invitert inn i den andres verden igjen, men opplever heller å bli holdt på avstand – både fysisk og følelsesmessig - for ingen tar initiativet eller vet hvordan "muren kan brytes". Noe som igjen kan skape en ensomhet som nesten kan være tyngre enn å være alene.

Dette kan endres i parterapi.

"Usikker på egne følelser og om parforholdet er rett for deg"

Det kan komme en tid i et forhold hvor du begynner å stille deg spørsmål du kanskje ikke hadde forventet:

Hva føler jeg egentlig?
Er dette forholdet det jeg trenger — og ønsker — for å være lykkelig?

Tankene sirkler kanskje rundt tvil, savn og uro, og det kan være vanskelig å skille mellom en naturlig fase i et forhold og en dypere usikkerhet som betyr noe mer. Kanskje kjenner du at følelsene dine ikke lenger er like sterke som før, eller at du er usikker på om dere virkelig passer sammen — ikke bare som partnere, men som mennesker. Det kan også være en følelse av at du har forandret deg, eller at forholdet ikke lenger gir deg det du trenger for å vokse og føle deg trygg. Slik usikkerhet kan komme i bølger eller ligge som en jevn uro i bakhodet. Det er vanlig i slike faser å også kjenne på en stor indre konflikt mellom lojalitet, ansvar og egne behov;

"Er jeg bare egoistisk og kravstor"?

For det å være i tvil vekker også skyldfølelse, frykt for å såre den andre, for konsekvensene ved evt brudd, for å ta feil, for å føle feil osv.. Likevel er det viktig å våge å kjenne etter, og være ærlig med deg selv og med partner. Parterapi kan bidra med hjelp til å sammen utforske og snakke om dette; I første omgang rydde og sortere hva dette kan handle om og kartlegge hvordan evt jobbe endring.

Ikke alle parforhold skal bestå - men det er viktig at store avgjørelser taes på rette premisser.

"Fastlåst kommunikasjon og stadige misforståelser"

Når kommunikasjonen i et parforhold blir fastlåst, kan det oppleves som å snakke forbi hverandre uten å bli verken hørt eller forstått. Ordene mister sin kraft, misforståelsene øker, samtalene som en gang var åpne og nære, blir anstrengte, overfladiske og konfliktfylte. De stadige misforståelser forsterker dette; Det som sies, blir tolket annerledes enn det var ment, og små uenigheter vokser til store problemer på kort tid. Begge står fast i egne synspunkter uten rom for å møte hverandre på midten. Når vi mennesker ikke føler oss verken hørt og forstått, øker opplevelsen av frustrasjon og irritasjon, og det kan oppstå en ond sirkel hvor begge parter trekker seg unna i stedet for å nærme seg. Slik fastlåst kommunikasjon kan føre til at man mister den følelsesmessige nærheten og tilliten som trengs for å løse konflikter på en god måte. Det kan også gjøre at man slutter å dele tanker og følelser, fordi det virker håpløst eller for krevende.

I parterapi kan vi bryte dette mønsteret og finne nye måter å kommunisere på som styrker forholdet i stedet for å rive det ned.

"Hyppig krangling eller vond taushet"

Hyppige krangler eller vond taushet er begge uttrykk for at noe er galt i parforholdet, men på helt ulike måter:

Hyppig krangling kan oppstå når frustrasjoner, misforståelser og uoppgjorte følelser bygger seg opp uten at en sammen klarer å finne gode løsninger. Slike krangler utløses ofte av småting, men de er et signal på større underliggende problemer som partene ikke klarer å ta tak i og løse på en konstruktiv måte.

Vond taushet over tid handler oftest om det samme, men i steden for å krangle blir det stille i paret og den mentale avstanden øker gradvis. Det blir stadig vanskeligere å finne ord, paret trekker seg heller vekk fra hverandre frem for å snakke sammen, konfliktskyheten øker og stillheten kan føles som en vegg mellom partene. En slik vond taushet skape ofte følelse av isolasjon, ensomhet og usikkerhet - som om partneren er til stede, men likevel fraværende.

Begge tilstandene tærer på kjærligheten og nærheten i forholdet og begge deler skaper avstand i parforholdet:, Den ene gjennom støy og konflikt, den andre gjennom fravær og stillhet. Kranglingen gjøre at man går på nåler, mens tausheten gjør at man føler seg forlatt og glemt.

Å gjenkjenne slike mønstre er første steg mot å finne nye måter å møte hverandre på . Dette kan dere få hjelp til i parterapi.

"Tillitsproblemer"

Tillit er fundamentet i et parforhold – uten tillit er det nesten umulig å bygge ekte nærhet og trygghet. Når tilliten svekkes eller brytes, kan det føre til en følelse av usikkerhet, frykt og mistillit som igjen skaper stor avstand i parforholdet. Tillitsproblemer kan oppstå av mange grunner, for eksempel svik, løgner, hemmelighold, eller tidligere erfaringer som gjør det vanskelig å stole på den andre. Hvis en eller begge i parforholdet sliter med tillitsproblemer, vil det stadig stilles tvil til partnerens ord eller handlinger: En blir økende mistenksom og kan begynne å grave i all verdens detaljer av frykt for å bli såret eller lurt igjen. En slik uro og usikkerhet kan føre til at en gradvis trekker seg mer unna partner eller at en blir mer kontrollerende. Begge deler fører til økt konflikter og avstand. Alle som lever sammen med et annet menneske over tid vil med jevne mellomrom oppleve ulike former for tillitsbrudd i paret;

Situasjoner der en eller begge har grunn til å be den andre om unnskyldning eller tilgivelse for noe som har såret den andre!
Tillitsbrudd skaper alltid utrygghet og det er utrolig viktig å klare å rydde opp i det, reparer og tilgi hverandre så fort som mulig for å forhindre at disse hendelsene påfører paret varige skader.

Mangelen på tillit gjør det også vanskelig å åpne seg og være sårbar – noe som er helt essensielt for å opprettholde et nært og sterkt parforhold. Det kan føles som om en bærer på en konstant frykt for å bli sviktet, og det kan være veldig slitsomt både for den som mistror og den som blir mistenkt. Visse hendelser gjør imidlertid mer enn bare å berøre oss og såre oss. De skader oss så alvorlig at de velter vår verden; Disse hendelsene kalles Relasjonstraumer:

Vi blir så kraftig såret av et mennesket vi stoler på og som vi vanligvis søker støtte og beskyttelse hos, at det skaper store rystelser i livet på linje med trusselen om alvorlig sykdom og død.

Å bygge opp igjen tillit etter relasjonstraumer er absolutt mulig, men det krever tid, ærlighet og konsekvente handling. Begge må være villige til å møte problemene, kommunisere åpent og jobbe sammen for å gjenopprette tryggheten.

Dette kan vi jobbe med i en strukturert prosess i parterapi.

"Utroskaps-problematikk"

Forskning viser at utroskap er det tillitsbruddet flest frykter mest; Det å måtte dele sin elskede med en annen, å oppleve at man ikke lenger er den utvalgte, den rette, den ene i partners liv, men at en tredjepart er kommet inn i tosomheten. Det å bli bedratt, ført bak lyset, lurt og kanskje forlatt og vraket, skaper ekstrem uro og frykt. For den som blir utsatt for utroskap snues hele verden på hodet; Alt som var trygt er plutselig blitt utrygt. Dette fordi utroskap ikke bare handler om den fysiske handlingen, men også om brudd på den emosjonelle nærheten og lojaliteten som forventes mellom to mennesker som har forpliktet seg til hverandre. 2 hovedtyper utroskap:

Seksuell, sensuell og flørtende kontakt med en eller flere personer utenfor parforholdet, både fysisk – og / eller via nettet.
Å knytte emosjonelle, følelsesmessige bånd til en person utenfor parforholdet

Det er uendelig mange varianter innenfor disse to, men fellesnevneren er at handlingene oppleves krenkende i forhold til parforholdets eksklusivitet. Utroskap er vanligvis ikke en handling som er ment å ramme partner. Handlingen er oftest ment til å være kortvarig, ikke forvolde skade og ikke gjøre en forskjell for parets relasjon. Derfor er hemmelighold viktig, noe som igjen vil føre til en rekke løgner og uærligheter, som på sikt kan skade paret minst like mye som selve utroskapshandlingene. Å oppdage at partneren har, eller har hatt et hemmelig liv, at partner har tilbakeholdt viktig informasjon og gjerne løyet direkte fremfor en, er et stort sjokk for de fleste og kan virke direkte angstprovoserende ;

En føler at partner er blitt en fremmed, en fryktet i stedet for en å stole på, og det rokker ikke bare ved bildet av partneren og forholdet, men ved hele tilværelsen og personens eget selvbilde. Utroskap kan føre til at den sårete og krenkete part mister mye av troen på både seg selv og på livet, - ikke bare på forholdet.

Utroskap er en kraftig krenkelse i både individets og parets territorium og handlingene oppleves oftest som onde, selv om det veldig sjelden er partners ønske å ramme den andre Uendelig soning, brudd eller gjenerobring av parforholdet?

Dersom begge ønsker å fortsette forholdet, eller i første omgang se om det er mulig å klare å fortsette forholdet, krever det noe fra begges side; Den som var utro må tåle den andres fortvilelse lenge, men på et tidspunkt må også den sårede parten bidra og slutte å kreve at den andre skal sone mer.

For den som er utsatt for utroskap, kan gjenoppretting av tillit oppleves som en indre kamp mellom ønsket om å tilgi og ønsket om å beskytte seg selv. For den som har vært utro, kan skyldfølelsen og skammen være overveldende. Utroskapsproblematikk krever tid og tålmodighet , men det er absolutt mulig å gjenopprette tilliten i parforholdet etter slike tillitsbrudd.

Det er en reise som handler om å skape ny forståelse, gjenoppbygge tillit og finne ut om og hvordan forholdet kan fortsette videre — enten sammen eller hver for seg. Dette kan vi jobbe strukturert med i parterapi.

"Bare rutiner og logistikk igjen av parforholdet"

Når et parforhold oppleves som om det kun består av rutiner og logistikk, betyr det at den spontane gleden og nærheten har blitt byttet ut med praktiske oppgaver og daglige gjøremål.

I stedet for å kjenne på varme blikk, latter og nysgjerrighet på hverandre, handler mye av samværet nå om hvem som skal hente barna, lage middag, betale regninger eller organisere hverdagen.

Det kan føles som om kjærligheten har blitt en slags «jobb» — et samarbeid som handler om å få ting til å fungere, mer enn om å være to som virkelig deler livet. Når alt blir så strukturert og oppgaveorientert, kan man lett miste kontakten med den følelsesmessige forbindelsen som skapte forholdet i utgangspunktet, noe som igjen kan føre til store savn av å bli satt pris på og verdsatt som partner og menneske. Det kan også vekke en lengsel etter å kjenne på lidenskap, spontanitet og nærhet igjen. Å bryte ut av denne fasen handler ofte om å skape rom for å være mer enn bare «team» eller «samarbeidspartnere».

Dette kan dere få hjelp til i parterapi.

"Barna er flyttet ut – hvordan leve videre?"

Når barna flytter ut av hjemmet, oppstår en stor overgang i livet for foreldrene. Det tomme huset kan føles både stille og uvant, og plutselig står man igjen med et parforhold og et liv som må omformes. Det kan oppleves som om en viktig del av livet er avsluttet, og spørsmålene melder seg:

Hva betyr nå «vi»?
Hvordan skal vi fylle dagene som før var fylt med barnas aktiviteter, behov og liv?

Denne fasen kan vekke sorg over det som er borte, men den kan også åpne muligheter for å finne nye veier sammen. Det er en mulighet til å investere mer tid i forholdet, dyrke egne interesser, eller utforske nye drømmer og planer. Det handler om å finne en ny balanse – å bygge et liv som både har plass til både individuelle behov og samtidig et godt parforhold og fellesskap. Åpenhet, nysgjerrighet og vilje til å skape nye felles opplevelser kan hjelpe par å styrke båndet etter barnas utflytting. Det kan også være tid for refleksjon over hva som gir mening og glede, både sammen og hver for seg.

Dette kan dere få hjelp til i parterapi.

«Mine barn, dine barn, våre barn» – hvordan samhandle?

I familier hvor partnerne har barn fra tidligere forhold, oppstår ofte et nytt lag av relasjoner og dynamikker. Å navigere i rollen som forelder til egne barn, bonusforelder til partnerens barn, og samtidig bygge en felles familie, kan være både utfordrende og givende. «Mine barn, dine barn, våre barn» illustrerer denne tredelingen, hvor det handler om å finne balanse og respekt for alle relasjonene. Det betyr å anerkjenne at hvert barn har sin egen plass og sitt eget forhold til både deg og partneren. Samtidig er målet å skape et trygt og godt miljø hvor alle føler seg inkludert og verdsatt. God samhandling krever åpen kommunikasjon mellom partnerne om grenser, forventninger og roller. Det handler om å bygge tillit med barna, være tålmodig og gi de ulike relasjonene tid til å utvikle seg trygt og tillitsfullt – uten å presse for mye eller bli en «reserveforelder» over natten. Respekt for barnas følelser og opplevelser i denne nye familiekonstellasjonen er nøkkelen til å bygge et sterkt og harmonisk familieliv.

Dette kan dere få hjelp til i parterapi.

«Samboere eller særboere?»

I et parforhold kan spørsmålet om man skal være samboere eller særboere ha stor betydning for både nærhet, selvstendighet og hverdagsliv. Å bo sammen som samboere betyr ofte en tettere hverdag, med felles rutiner, deling av oppgaver og en fysisk nærhet som kan styrke båndet. Samtidig kan det utfordre privatlivet og kreve god kommunikasjon for å balansere individuelle behov og felles ansvar. Særboere, derimot, velger å leve i samme forhold, men bo hver for seg. Dette kan gi større frihet, rom for selvstendighet og tid til egne interesser, samtidig som man beholder en nær følelsesmessig forbindelse. For noen par kan dette være en måte å bevare gnisten og respekten for hverandres behov for egen plass, og redusere konflikter som oppstår av daglig samvær. Valget mellom samboerskap og særboerskap handler ofte om hva som passer best for forholdet og livssituasjonen. Det krever ærlig samtale om forventninger, ønsker og hvordan man best kan støtte hverandre – enten man deler bolig eller ikke.

Dette kan dere få hjelp til i parterapi.

«Ønske om bedre kommunikasjon og samspill med din livsledsager»

Kommunikasjon er hjertet i ethvert parforhold. Når du ønsker bedre kommunikasjon og samspill med din livsledsager, uttrykker du et ønske om å skape en dypere forståelse og nærhet i forholdet. Det handler om å kunne dele tanker, følelser og behov på en måte som både blir hørt og møtt med respekt og empati. God kommunikasjon innebærer ikke bare å snakke, men også å lytte aktivt – å være til stede i øyeblikket og virkelig prøve å forstå den andres perspektiv uten å dømme eller avbryte. Godt samspill handler om gjensidig respons, støtte og fleksibilitet, hvor begge parter føler seg sett og verdsatt. Å ønske bedre samspill kan også bety at man ønsker å samarbeide mer om å løse konflikter, ta beslutninger og dele ansvar på en måte som styrker båndet mellom dere. Det kan innebære å finne nye måter å uttrykke kjærlighet og omsorg på, og å være åpne for endring og vekst sammen. Dette ønsket er et viktig steg mot å bygge et mer solid, kjærlig og varig parforhold, hvor begge føler seg trygge og elsket.

Dette kan vi hjelpe med i parterapi.

Hva får vi ut av parterapi?

Målet med parterapi er å jobbe frem samspill og løsninger som oppleves gode for begge partene i forholdet. I møtene med oss vil vi tilby endrings- og løsnings-skapende samtaler som bidrar til at dere snakker sammen og verdsetter hverandre på en ny måte.

I løpet av prosessen kan målet være at dere som par skal oppleve økt tillit, tilegne dere ny innsikt om hverandre og lære dere nye kommunikasjonsverktøy slik at dere selv skal kunne gjennomføre samtaler og løse ting på egenhånd.

Det kan være mange andre grunner til at parterapi vil passe for dere og hva dere ønsker å oppnå med terapien;

Det finner vi i tilfelle ut av sammen og jobber konkret og konstruktivt slik at det enkelte paret finner gode løsninger på de ulike utfordringene de opplever.

Parterapi hos Lerche Familieterapi innebærer samtaletimer med terapeut som følges opp med ulike hjemmeoppgaver.

Hvor mange konsultasjoner må vi ha?

Lengden på samtale-prosessen varierer fra par til par. Noen oppnår varig endring allerede etter 3-4 samtaler, andre etter 6-8 samtaler.

Lengden på hver samtaler vil også variere alt etter hva som er hensiktsmessig for prosessen. Første samtale er oftest på 70 min, deretter variere lengden litt i forhold til tema, prosessen og parets behov.

Lerche Familieterapi har et fast samarbeid med psykolog Frode Voll, og tilbyr felles-samtaler med både mannlig og kvinnelig terapeut hvis det er ønskelig. Les mer